Om Brekkestø

Uthavnen Brekkestø er gått ut fra Nedre Stuthei. Navnet Brekke kommer angivelig av bakke – og stø av båtnaust. Stedet har fra gammel tid trolig vært båtnaust for Stutheigårdene. Det sies at grunnen til at Brekkestø ikke ble bebygget før på slutten av 1600-tallet, var frykten for hollandske pirater.

Brekkestø har gjennom tidene vært en viktig uthavn. I seilskutetida og frem til begynnelsen av 1900-tallet, var havna full av skip. Det er blitt sagt at skipene lå så tett ved hverandre at ungguttene i Brekkestø kunne løpe tørrskodd fra skip til skip. Mange land vart representert, så som hollandske-, tyske-, danske-, svenske- og franske seilskip.

Losene i Brekkestø, som det var mange av, måtte lære seg flere fremmede språk. På Skipsheia og de høyeste heiene omkring hadde de sine utkikksposter. Det var en farlig jobb å være los, og flere av dem mistet livet på sjøen.

Brekkestø 1900Fra virksomheten ble det etter hvert mange gjestgiverier.  Blant annet Nielsens Pensjonat/Brekkestø Pensjonat og også på Gaupholmen. Senere kom Knudsens Pensjonat og Brekkekjær pensjonat. Gabriel Scott brukte bl.a. Gaupholmen og huset der som modell for en av sine bøker.(Vindholmens beskrivelse.)

Butikker var det flere av.  Bl.a. i Kronometerhuset, hvor det på skiltet sto C. J. Olsen Land og Skipshandel.  I huset nedenfor i ”Æblehaven” ble det drevet butikk i entreen.  I Stephensens hus på ”Torvet” var det  butikk i 1.etasje . Lenger nede i Brekkestø ligger Brekkestø Landhandel,  som har lange tradisjoner, og som fremdeles har åpent i sommermåndene.  I sjøbua(ble revet på 60-tallet) ved Tollboden ble det drevet skipshandel.  Det var også en butikk i Kvennhusfidja.  (Mellom Brekkestø og Stutthei.)

I gamle dager var det bare en smal vei gjennom Brekkestø. På begge sider av veien var det diker som folk tømte vaskevann og andre uhumskheter i. Kloakken rant forbi de mange brønnene. En av de tidlige sommergjestene skal ha sagt at ”her blir nok ikke folk gamle.” En av de fastboende hadde da protestert, og svart at : ” Vi har hatt ei dame på 107 og en mann på 96, så det der kunne aldeles ikke stemme”.

Juli 1896I tiden rundt 1910-15, var det rene kunstnerkolonien på øya.  Christian Krogh bodde riktinok på Ullerøya.  Han malte bl.a. Sverre Syvertsen(Mæbø) og søsteren.  Alexander Kielland søster Janne, malte Martha Nilsen på dødsleie,  og Sverre Knudsen malte altertavlen i kapellet. Gabriell Scott og Nils Kjær bodde med familiene sine på Stuthei i flere år.  Scott skrev ”Kilden” her og Nils Kjær skrev ”Brekkestøbreve”, samt ”Det lykkelige valg”.  Scott leide forøvrig også i bryggerhuset(ved tidl. Nielsens-/Brekkestø Pensjonat) til frøken Redz i sine yngre år. (1899) Det sies også at mannfolka i Brekkestø  rett som det var samlet seg på loftet hos skomageren for å prate(Reier Tønnessen) Der hadde Scott med seg notisblokka og  viste stor interesse for samtalene og diskusjonene. På slutten av 40-tallet og frem til slutten av 50-tallet bodde dikteren Gunnar Reiss-Andersen og kona Tordis i Myklebosts hus.  Dette huset er forøvrig trolig det eldste i Brekkestø, angivelig fra 1709.

Hvis du vil vite mer om historien fra Brekkestø, bestill min DVD her.